TravelLovers

Så var det søndag, og turen gikk videre til München. Vi hadde kjøpt billetter til Olympiastadion for å se Tyskland – Slovakia på storskjerm. Ute i god tid (trodde vi) begynte vi å nærme oss München. Lite visste vi at det foregikk veiarbeid. Mye veiarbeid. Noe som førte til kø. Mye kø.

Etter et par timer i kø, kom vi endelig frem til hotellet noe senere enn vi hadde tenkt. Vi fikk sjekket inn og bestilt en taxi. Vel fremme på Olympiastadion var vi sent ute. Vi hadde allerede gått glipp av en straffebom og et mål, men vel inne var det god stemning, og vi storkoste oss.

Dagen etter gikk turen til Locarno. En liten by ved innsjøen Lago Maggiore i Sveits

På vei til Locarno dro vi innom en koselig by i Østerrike som heter Bregenz. Her har de hver sommer Bregenzeer Fest Spiele, en kulturell festival. Der har de blant annet en operaforestilling der selve scenen blir bygd på vannet, og ny scene blir bygd vært år.

Hotellet vi bodde på i Locarno var en reise tilbake i tid. Her hadde tiden stått stille siden 90-tallet. Bildene fra hotels.com løy ikke!

Vi kom frem akkurat i det Italia vant sin kamp mot Spania, og var sikret kvartfinale. Gjennom vinduet hørte vi tuting og roping. Feiringen var i gang. Stian gikk en tur nedover i gatene for å se. Stemning var på topp!

Vi satte oss ned på restauranten til hotellet for å spise og se England – Island. På menyen hadde de hestebiff. Dette måtte prøves, og vi angret ikke! En god middag ble etterfulgt av en bra kamp der Island slo ut selveste England.

Dagen etter gikk vi rundt i byen og kikket. Locarno er en veldig fin by vi absolutt kan anbefale å ta en tur til. Vi gikk en fin tur langs vannet i nydelig vær, og flott landskap.

Etter en tur langs vannet dro vi til Madonna del Sasso. En gammel kirke, og kloster, like over byen. Utsikten herfra er ”breathtaking”! Man kan komme opp her ved å ta en skinnegående kabelbane (slik som Fløibanen). Siden vi hadde bil, kjørte vi heller opp. Oppe ved kirken kan man også ta en gondolbane videre opp i høyden for å få enda bedre utsikt.

Etterpå gikk turen videre til Lake Como. Her er vi å besøker Stians pappa Ståle, hans kone Karine, og Stians to søstre Leah og Johanna.
De kjøpte et hus i Piazzaga for et par år siden, og vi skulle endelig få se det.

Vi dro til Torno, byen rett nedenfor huset, og satte oss på en restaurant like ved vannet.Her spiste vi en god pizza mens vi så på båtene som kom og gikk.

Da den ene båten la i land, kom det flere eldre av båten. Det så ut til å være et eldrehjem på tur, sammen med to pleiere. Pleierne fikk de eldre av båten, én etter én, og satte dem på benkene ved havnen. De hjalp så, én etter én, videre til andre siden av havnen, og satte dem på benker der. Turen gikk så videre oppover bakkene, én etter én. Dette så ut til å være en langvarig prosess, men hvor langt de skulle vites ikke.

Etter et par timer med havnen ble vi hentet av Ståle og Leah. De kjørte først, og vi kjørte etter, men  veiene opp mot huset er bratte. Så bratte at vår Peuegot ikke kom seg opp bakkene, og vi måtte parkere vår bil nede i byen.
Etter en 20 minutters kjøretur kom vi frem. Det er et flott hus, med en utrolig utsikt.

Vi kom frem på kvelden, og grillet og koste oss før vi tok en tidlig kveld.

Dagen etter dro vi for å bade. Vi gikk ned til Torno for å ta en båt over til en strand til andre siden av Comosjøen. Veien ned til Torno var bratt. Den er ikke lenger enn 1,9 kilometer, men er bratt og ujevn. Det tok ca. en halvtime og gå ned. Lite visste vi at det ble mye tyngre opp!

Da vi kom ned til Torno ventet vi på båten på samme restaurant som vi satt dagen før. Vi tok noe kald drikke i skyggen, og så på andre båter som kom og gikk.

Etter 45 minutter kom båten, og vi dro til en liten strand på andre siden. Vannet var kaldt, men det var godt å kjøle seg ned. De hadde også en liten restaurant der vi spiste en kjempegod pizza med buffelmozzarella og Salsiccia.

Etter noen herlige timer på stranden skulle vi ta båten tilbake.
Mens vi ventet på båten hørte vi plutselig bryllupsmusikk. Rett ved båthavnen var det noen som giftet seg i flotte omgivelser ved vannet.

Tilbake i Torno gjorde vi oss klar for gåturen tilbake til huset. Vi handlet med oss vann og tok turen fatt. Som sagt var det kun 1,9 kilometer å gå, men dette er noen bratte og lange kilometer.
Etter bare noen hundre meter var vi trøtte. Vi kjente at dette kom til å ta tid. Vi sa at Ståle, Karine Leah og Johanna kunne gå i forveien, for vi måtte ta det rolig.
Turen vi trodde skulle ta ca. 30-40 minutter endte opp med å ta 1,5 time. Det var 1,5 tunge timer! Stigningen var på ca 300 meter, og det var 30 grader i luften. Vel fremme stod Karine klar med en kald øl. Den smakte!